Facebook-f Instagram Youtube

Klinikk24

Tilbud for deg

Behandlinger

Manuellterapi

Kiropraktikk

Fysioterapi

Massasje

Ultralyddiagnostikk

Injeksjonsterapi

trykkbølge

idrettsskader

Innleggsåler

Hva kan vi hjelpe deg med?

Fot- og leggsmerter
Spiseforstyrrelser
Hånd- og fingerskader
Artrose
Traumer
Albuplager
Kneplager
Stress og søvnproblemer
Skulderplager
Hofte og bekkenplager
Utbrenthet
Nakkesmerter
Ryggsmerter
Angst og depresjon
Hodepine og svimmelhet

Ingen problemer er for små

Ikke vær redd for å be om hjelp

høy kompetanse

idrettsskader

Hos K24 vil du møte erfarne og videreutdannede terapeuter med høy faglig kompetanse innen idrettsmedisin. Hos oss jobber blandt annet Spesialist i Idrettsfysioterapi, Idrettslege og ortoped og fysiske trenere spesialisert innen rehabilitering og retur til idrett.

Vi er tilknyttet Idrettens Helsesenter. Dette betyr at hos oss kan du få dekket utredning og behandling av idrettsskader.

Les mer og meld din skade på www.idrettshelse.no

Hos Klinikk24 vil du få:

  • En grundig undersøkelse og vurdering av funksjon/problemstilling i lys av systematisert erfarings- og forskningskunnskap
  • Svar på dine spørsmål omkring dine merker/plager
  • Hjelp til smertelindring og egenmestring
  • Fokus på å behandle årsaken og ikke symptomene
  • Råd og hjelp til hvordan hinder at plagene kommer tilbake.
Bestill time

høy kompetanse

MANUELLTERAPI

Hos K24 vil du møte erfarne og videreutdannede manuellterapeuter med høy faglig kompetanse.
Våre manuellterapeuter har sin mastegrad fra de beste universitetene i Australia og videreutdanning innen både rygglidelser, idrettsmedisin, injeksjonsterapi og ultralyddiagnostikk.

Hos våre Manuellterapeuter vil du få:

  • En grundig undersøkelse og vurdering av funksjon/problemstilling i lys av systematisert erfarings- og forskningskunnskap
  • Svar på dine spørsmål omkring dine merker/plager
  • Hjelp til smertelindring og egenmestring
  • Fokus på å behandle årsaken og ikke symptomene
  • Råd og hjelp til hvordan hinder at plagene kommer tilbake.

Manuellterapeutene er primærkontakter på lik linke med fastlegene og kan om nødvendig henvise videre til spesialisthelsetjenesten, bildediagnostikk (røtgen, MR, CT osv) eller sykemelde i inntil 12 uker ved behov.
Manuellterapi er en videreutdanning innen fysioterapi. For å bli manuellterapeut må man gjennom et toårig masterprogram på universitet etter endt grunnutdanning og obligatorisk pliktår. Totalt tar det derfor minimum 7 år med for å bli manuellterapeut.

Bestill time

Helhetlig helse

KIROPRAKTIKK

Hos K24 vil du møte en erfaren kiropraktor med høy faglig kompetanse og fokus på helhetlig helse. Kiropraktoren gjør en grundig undersøkelse og sammen med pasienten legges en behandlingsplan som tar tak i alle aspekter av livet for et best mulig behandlingsresultat.

Hos vår Kiropraktor vil du få:

  • En grundig undersøkelse og vurdering av funksjon/problemstilling i lys av systematisert erfarings- og forskningskunnskap
  • Svar på dine spørsmål omkring dine merker/plager
  • Hjelp til smertelindring og egenmestring
  • Fokus på å behandle årsaken og ikke symptomene
  • Råd og hjelp til hvordan hinder at plagene kommer tilbake.

En kiropraktor jobber med nedsatt funksjon eller smertetilstander i muskel-skjelett apparatet. Kiropraktoren er primærkontakt på lik linke med manuellterapeutene og fastlegen, og kan om nødvendig henvise videre til spesialisthelsetjenesten, bildediagnostikk (røtgen, MR, CT osv) eller sykemelde i inntil 12 uker ved behov.

Manipulasjon eller leddjustering er en av flere behandlingsredskaper en kiropraktor kan velge å bruke som behandling. Andre behandlingsmetoder kiropraktoren bruker er nålebehandling, treningsveiliedning, hjemmeøvelser, ergonomisk tilpasning, teiping, veiliedning og hjelp til guidet smertefri bevegelse med hendene.

Bestill time

Rehabiltering & forebygging

Fysioterapi

Våre fysioterapeuter har bred kunnskap om bevegelsessystemets oppbygning og funksjon hos frisk og syk og om hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer bidrar til helse og sykdom. Deres teoretiske grunnlag for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistisk vitenskap.

Hva kan K24s fysioterapeuter hjelpe deg med?

  • Rehabilitering, forebyggende trening, prestasjonsfremmende trening i tett samarabeid med våre prestasjonstrenere og andre behandlere
  • Enkle, konkrete råd om hvordan du kan redusere smerter/plager i hverdagen
  • Arbeidsplassvurderinger
  • Muskulære behandlingsteknikker
  • Leddmobilisering

Hos våre fysioterapeuter vil du få:

  • En grundig undersøkelse og vurdering av funksjon/problemstilling i lys av systematisert erfarings- og forskningskunnskap
  • Svar på dine spørsmål
  • Hjelp til smertelindring og egenmestring av plagene
  • Fokus på å behandle årsaken og ikke symptomene
  • Råd og hjelp til hvordan hinder at plagene kommer tilbake.

Vi har fysioterapeuter både med og uten driftsavtale (redusert egenandel, egenandelstak 2). De med driftsavtale har tidvis noe ventetid. Med muskel- og skjelettplager havner man ofte langt bak i køen da andre pasientgrupper (revmatikere, opererte, barn, nevrologi etc) kan bli prioritert foran. 

 

Hos oss kan du starte din behandling i løpet av få dager.

Bestill time

Mange års erfaring

Massasje

Klinikk24 tilbyr skreddersydde massasjepakker som er utarbeidet og tilpasset gjennom flere års erfaring og i samspill med fysioterapeuter, osteopater og manuellterapeuter.

Produktet massasje er ikke ment som primær-behandling men kan være nyttig i forhold til forebygging av plager så lenge du har en noenlunde aktiv tilværelse i hverdagen.

Massøren er obs på å identifisere eventuelle problemer som trenger kyndig veiledning og vil ved behov ta i bruk hjelp fra spesialister i idrettsfysioterapi, osteopati eller manuellterapi.

Ved langvarige plager eller sterke smerter anbefaler vi først en utredning hos en av våre kyndige terapeuter, eventuelt en tur innom din fastlege.

Bestill time

identifiser problemet

Ultralyd

Som et supplement til den «vanlige» undersøkelsen kan vi tilby ultralyd hvor vi scanner muskler, ledd, nerver og sener.

Ultralydundersøkelser er dynamiske. Det vil si at personen kan utføre den smertefulle bevegelsen mens man scanner området. På denne måten kan man, i motsetning til f.eks en MR-undersøkelse, også identifisere skader som opptrer sekundært i forhold til gitte bevegelser.

Bruk av ultralyd gir oss en ekstra dimensjon for å stille riktig diagnose og gir oss samtidig nyttig informasjon når vi skal si noe om prognosen for rehabiliteringen. Ultralyd er spesielt verdifullt når vi skal påvise skader i leddbånd, sener, økt væske i ledd eller slimposer og muskulatur.

Vi bruker også ultralyd for å guide nålen ved injeksjoner

Bestill time

Presis behandling

Injeksjonsterapi

Vi har kompetansen og utfører ultralydveiledet injeksjon med f.eks kortison eller hyaluronsyre.
​
Ultralydveiledet injeksjon sikrer presis behandling. Kort sagt går det ut på at man guider nålen til den strukturen man ønsker å behandle. På den måten kan man være sikker på at man har truffet den strukturen man ønsker å treffe. «Blinde» injeksjoner er bevist å ha lav treffprosent, noe som fører til usikkerhet om rett struktur er truffet om effekten uteblir. Resultatet kan bli at man da får flere unødvendige injeksjoner. Hos Klinikk24 er vi alltid oppdatert på nyeste forskning og teknikker som brukes for å sikre deg som pasient best mulig behandling.

Eksempler der kortisoninjeksjon kan være et godt alternativ er slimposebetennelser i skulder, «frozen shoulder», synovitt, artritt mm. Hyaluronsyre har vist seg effektivt på bl.a artrose.

Har du spørsmål om denne behandlingen? Nøl ikke med å ta kontakt for mer info.

Bestill time

Alternativ behandling

Trykkbølge

Trykkbølge er en relativt ny alternativ fysikalsk behandlingsmetode som baserer seg på teknologi som genererer ikke-fokuserte trykkbølger, et såkalt «ballistisk prinsipp».
Fordi pulsene overføres via en konveks overflate på applikatoren / «trykkhammeren», gir dette en radial eller kjegleformet spredning av energien i hver enkelt trykkbølge. Trykkøkningen i vevene skjer på uhyre kort tid og gir et høyt energinivå og en hensiktsmessig spredning av energien i vevet.
​

Virkningsmekanismer
Virkningsfysiologisk bedrives det utstrakt forskning på fenomenet; økt blodsirkulasjon, lokalanestetisk effekt og bedre vevsmetabolisme/ anabole effekter er dokumentert. Behandlingen stimulerer og gir effektiv støtte til de underliggende mekanismene for kroppens selvreparerende evne. Det er vanlig å oppleve umiddelbar smertelindring og dermed bedret bevegelse.

Selve behandlingen
Forut for radial trykkbølgebehandling gjøres en klinisk/ funksjonell undersøkelse. Ultralyd og MR kan være gode supplement til diagnostisering og lokalisering av vevsforandringer, eksempelvis i tilfeller med kalkpåslag i ledd- og leddnære strukturer.

En behandlingsdose på 2000 pulser i smerteområdet er vanlig. Trykket (målt i bar, 2-4 bar er vanlig) varieres ut fra pasientens toleranse og angivelse av smertefokus. Behandlingstiden overstiger sjelden 10 minutter og gjennomføres med ca. 7 dagers intervall. En serie på 2-5 behandlinger er ofte tilstrekkelig. Behandlingen skal ikke skje parallelt med injeksjoner eller annen medikamentell støtte.

Hos oss bruker vi utelukkende rESWT på diagnoser vi har god erfaring med tanke på effekt og oppdatert forskning som viser effekt. Noen eksempler er hopperkne, akillestendinopati, skuldertendinopati osv, kalkskulder, hælspore, tennis-/golfalbue etc.

Bestill time

tilpass & form

INNLEGGSSÅLER

Vi forhandler såler fra Solemaids og GaitTec. Dette er gode såler vi kan tilpasse til den enkelte fot.

Såler kan være et godt tilleggsverktøy for å korrigere feilstillinger i foten. Vi opplever ofte at feilstillinger i foten kan forplante seg oppover og gi smerter/plager i både kne, hofte og rygg. Sålene egner seg også til forebyggende bruk. En rekke idrettsutøvere kommer til oss for å få tilpasset såler med det mål å optimalisere teknikken, øke kraftutviklingen etc.

Når vi tilpasser såler undersøker vi fotstilling nøye og ser på funksjonelle aktiviteter som gange, løp, hopp. Dette for å danne oss et best mulig bilde av bevegelsesmønsteret slik at vi kan tilpasse sålen på best mulig måte.

Solemaids

 

Solemaids er innleggssåler som hjelper mot hælsmerter som følge av Severs syndrom. Severs syndrom er forårsaket av betennelse i vekstsonen i den bakerste delen av hælbenet og forårsaker smerter hos aktive barn i alderen 9-14 år, men kan også forekomme hos litt yngre og eldre barn. 

 

Solemaids er utviklet for å lindre barnesmerter i hælen, og siden sålen ble utviklet har det hjulpet hundrevis av barn. Solemaids sørger for at barnet raskt kan komme tilbake til sportsaktivitet på lik linje med lagkameratene.

 

Severs syndrom begynner typisk med ømhet i hælene i timene etter, at barnet har løpt og vært aktivt og etter en stund begynner barnet å få vondt også mens barnet er aktivt. Den vedvarende belastning som hælene blir utsatt for, kan forverre tilstanden og barnet får vanskeligheter med å gjennomføre aktiviteter og må ofte avbryte trening eller kamp.

 

Severs syndrom er en tilstand som vil forevige seg over tid og ikke etterlater varige skader. Behandling er lindring og unngåelse av aktiviteter som provoserer smertene. For aktive barn kan det være vanskelig å avlaste nok, og for dem kan Solemaids innleggssåler være en god løsning. 

 

Når Solemaids brukes i fottøyet til barnet, kan barnet gå og løpe uten å belaste hælene i like stor grad som uten såler. Og selv barn som er veldig ømme på hælen, vil merke at smertene forsvinner når solemaids benyttes i skoene.Solemaids fjerner trykket fra den bakerste delen av hælene ved hjelp av kiler og barnet kan gå og løpe rundt uten vondt.

 

Les mer på www.solemaids.no

 

Hvis du ønsker en tid for barnet ditt, ber vi deg ringe til klinikken og snakke med fysioterapeuten vår.

 

Bestill time

få behandling

Prisliste for klinikk

Vi tilbyr en rekke behandlingsformer og topp moderne rehabiliterings- og treningsfasiliteter.

Hos oss jobber det et stort tverrfaglig team bestående av fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktor, personlige trenere og fysiske trenere. Sammen bruker vi vår kompetanse for at du skal få best mulig oppfølging underveis og et resultat du er fornøyd med.

OBS! Uteblivelse fra time eller avbestilling senere enn 24 timer før/siste virkedag i forveien, belastes i sin helhet.

Manuellterapeut

Fysioterapeut

Spesialist i idrettsfysioterapi

Kiropraktor

Massasje

Personlig trener

Annet

Bestill time
Facebook-f Youtube Instagram

Finn ut mer

Telefon

E-post Trening

E-post Klinikk

Åpningstider Klinikk

Man – Tor: 07.00 – 18.00
Fre: 07.00 – 16.00

Besøk oss - Helsehuset k24

Nyttige lenker

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Albueplager

Tennisalbue, golfalbue, lateral epiconyalgi, medial epicondyalgi, albuesmerter

Innledning

Tennisalbue eller musearm (som det også kalles når det kommer av mye arbeid med datamus foran pc-en), er en smertetilstand på utsiden av albuen også kalt på fagspråket laterale epicondyalgi. Smertene kommer av en overbelastning på senefestene i albuen. Golfalbue som er mer sjeldent er smerter på innsiden av albuen også kalt medial epicondyalgi

Navnene kommer fra de respektive idrett hvor de er mer disponert til å få disse plagene.

Men hos de fleste opptrer de som følge av yrker som krever mye ensidig arbeid på underarmer og fingrer;- som ved kontorarbeid, snekring, maling og rørlegging.

Mange venter lenge før de oppsøker hjelp noe som medfører at smertene vedvarer lenge. En rask tilnærming og hensiktsmessige tiltak vil korte ned tiden for å bli bra igjen.

Lengre tids smerter kan også føre til nedsatt funksjon i armen med nedsatt kraft og bevegelighet, og det kan gi problemer med gripekraft, skjenke,  holde en kopp samt at det kan medføre at det er vanskelig for mange å utføre yrket sitt.

Hvorfor oppstår smertene?

Smertene kommer som oftest av kortvarige intense overbelastninger. Dette medfører en sene endring og noen ganger betennelse i senene og eller senefestet til fingermusklene.

Ved tennisalbue er det fingerstrekkerne og ved golfalbue er det fingerbøyerne.

Grunnen til at plagene oppstår er ofte ensidig bruk som ved bruk av datamus, skruing og gjentakende bevegelser som ved maling. Ofte tåler man belastningen om man får nok hvile imellom og om man variere på arbeidsoppgavene. Men om belastningen blir for stor til at kroppen får restituert kan det føre til en slitasje.

Andre faktorer som også kan virke inn er:

  • Stress
  • søvn
  • Mangel på generell aktivitet
  • kosthold
  • Generell trivsel
  • Irritasjon på nervene: noen ganger kommer smertene av kompresjon av nervevev i albuen eller lenger opp under brystmuskulatur eller nakke. Dette er viktig og utelukke

Hvordan diagnostiserer vi plagene?

Diagnosen er relativt enkel og sette med noe spesifikke tester, det er sjeldent behov for røntgen eller ultralyd for å sette diagnosen. Men det er også nødvendig og se på alle faktorer som kan være årsaken til hvorfor de har oppstått.

Ved undersøkelsen ser vi også på funksjon i nakke, skulder og håndledd for å se om det er andre faktorer som kan påvirke smertene i albuen. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

Behandling og prognose

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres utifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle.

Egenøvelser for å minske smerter og styrke av senevevet er det viktigste tiltaket. Her er tung langsom styrketrening og eksentrisk trening kjente og ofte brukte begreper. Man kan også supplere med manuelle tiltak som tape og mobiliseringsøvelser.e

Trykkbølge kan være et supplement for å få en raskere tilhelingsprosess. Forskningen har ikke konkludert entydelig på at dette har effekt, men i klinikken ser man at noen opplever bedring, mens andre rapporterer om lite til ingen effekt.

Også øvelser for skulder kan være relevant ved langvarige plager.

Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan.

De fleste som følger et aktivt rehabiliteringsopplegg med de nødvendige tilretteleggingen og god belastningsstyring blir bra i løpet av 12 uker. Det er viktig å huske på at noe av det viktigste man gjør i hverdagen er å ta kontroll over de aktivitetene man gjennom undersøkelsen identifiserer som problemområder.

 

Knesmerter

Kne: menisk, hopperkne, løperkne, korsbånd, artrose, akuttskader, belastningsskade

Idrettsskader og vanlige skader deles vanligvis inn i akutte skader og belastningsskader

Akutte skader er skader som har høy nok energi til at det aktuelle vevets grense for belastning overstiges, dette kalles også for makrotraumer. Vi snakker her om enkeltstående hendelser. Skaden har et klart skadetidspunkt, og en definert skademekanisme. Vi opplever gjerne påfølgende smerter og nedsatt funksjon, verst i starten før smertene etterhvert avtar noe. Kanskje hovner kneet også opp. Eksempler på typiske akutte skader i kneet kan være forstrekking av leddbåndene på inn- eller utsiden av kneet, vridning i kneet der man strekker eller ryker fremre eller bakre korsbånd, skade på menisken, kneskålen ute av ledd eller brudd.

Belastningsskader oppstår over tid når belastningen til slutt blir så høy at vevet skades (muskler, sener etc). Vi kaller dette repeterte sub-kliniske mikrotraumer. Isolert sett er ikke belastningen høy nok til å skade vevet. Når belastingen/aktiviteten er gjentatt mange nok ganger, uten tilstrekkelig restitusjon/hvile imellom, oppstår det en skade og man får symptomer/smerte. Fortsatt belastning vil øke skadeomfanget og symptomene.

Man kan gjenkjenne disse skadene ved at man ofte opplever det som ille i starten av en aktivitet, bedring når man har blitt varm, før smertene tiltar på slutten eller etter aktivitet.

I kneet kan man få belastningsrelaterte skader som løperkne (runner´sknee), hopperkne (jumpers), patellafemoralt smertesyndrom (pfss), Schlatters, Sindig-Larsen, artrose, bursitt, chondromalasia patella, bakers cyste, degenerativ menisk, bruskskader, artrose med mere. Hos barn ser vi gjerne belastningsskader relatert til vekstsoner, senefester og kan sette disse i sammenheng med vekstspurter.

Symptomer

Som nevnt over er det flere årsaker til knesmerter, men som regel deler vi de inn i akutt- eller belastningsrelatert.

Symtomene er avhengig av type skade, om den er akutt eller kommet over tid. Som regel opplever man skarpe smerter og kan noenlunde enklere lokalisere skadestedet ved akutte skader sammenlignet med belastningsskader, som gjerne oppleves noe mer diffuse. Man kan ved skader inne i kneleddet oppleve at kneet hovner opp, og/eller blir rødt og varmt. Ved typiske skader på menisk eller brusk kan man oppleve stikkende smerter, låsningsfornemmelser og smerter ved full strekk og bøy. Når skaden er stor nok, vil man også oppleve hvile- og nattsmerter i tillegg til under aktivitet.

Hvordan diagnostiserer vi skaden?

Skaden diagnostiseres ved en grundig sykehistorie (intervju) og en klinisk undersøkelse. Her vil vi være spesielt interessert i å finne ut av skademekanisme og hvilke bevegelser/tester som er vonde og reproduserer symtpomene. Om vi for eksempel mistenker skade på leddbånd vil vi forsøke sette disse på strekk og se etter økt glidning og smertesvar. Ved behov gjør vi i tillegg ultralyd eller henviser videre til MR eller røntgen.

Behandling og prognose

Ved bakgrunn i undersøkelsen lager vi et individuelt tilrettelagt og spesifikt rehabiliteringsprogram som i størst mulig grad også hensyntar jobb/skole og annen aktivitet.

Vi utfører behandling som utelukkende baserer seg på forskning og erfaringsbasert kunnskap. Det betyr at du som regel vil få treningsøvelser støttet opp av manuell behandling ved behov. I de senere år har tilrettelagt trening erstattet mye av det som tidligere ble operert. Eksempler på dette er trange forhold i skulder (impingment) og degenerative menisker (skade kommet over tid).

Vi ser at å gjenopprette god funksjon og ikke minst styrketrening er det som fungerer best for de fleste. Selv ved korsbåndskader kan mange få et godt resultat ved trening. I Norge operere vi kun ca 50% av alle korsbåndskader. Dette avhenger selvsagt av hvilke krav man stiller til kneet sitt i hverdagen. Skal du returnere til vridingsidretter som fotball og håndball kan det være lurest å operere. Vi anbefaler uansett systematisk opptrening minimum tre måneder før en operasjon.

Noen ganger er det hensiktsmessig å supplere behandlingen med tilpasning av såler, trykkbølge eller taping for å avlaste strukturer eller minske smertene.

Prognose avhenger selvsagt av hvilken type skade du har. De aller fleste kneskadene har gode prognoser og resultat gjennom en konservativ tilnærming (eksempel trening). Har du artrose eller andre tilstander som man ikke kan bli helt frisk av kan man allikevel ha et veldig godt utbytte av trening. Da tenker jeg både på bedring i funksjon og mindre smerter. Les mer om Artrose her.

Hos oss har vi mange terapeuter og profesjoner som står klare til å hjelpe deg med dine kneplager. Vi jobber tverrfaglig og støtter oss til enhver tid på hverandres kunnskap for at du som pasient hos oss skal oppleve å bli ivaretatt på best mulig måte.

 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Skulderplager

Kastskulder – Smerter i skulder ved kast og skudd 

Innledning 

Overbelastning av skulderleddet er en relativt vanlig problemstilling for mange idrettsutøvere som driver med kastidrett. Symptomene viser seg oftest som smerter i skulderen ved kast og skudd, men kan også være et ubehag ved andre bevegelser som involverer belastning av skulderen slik som ved svømming. Symptomene fra en kastskulder varierer ofte fra person til person. De avhenger av hvor alvorlig skaden er, mental og fysisk kapasitet, samt hyppigheten av belastning som provoserer. 

 

Hvorfor oppstår smertene/plagene?

Årsaken er ofte multifaktoriell og det er ofte flere strukturer som kan være opphavet til plagene. Det som går igjen er et progressivt økende symptombilde, hvor plagene i starten er mer en irritasjon enn direkte smertefullt. Deretter øker irritabiliteten og ubehaget til det punktet at enkle bevegelser kan gi smerter. Noe av grunnen til at personer får kastskulder er at idretten stiller store krav til styrke, bevegelighet og eksposivitet. Det å kaste en ball, spyd eller ta et svømmetak er eksempler på bevegelser som kan, over tid, være med på å utvikle et belastningsmønster som gir symptomer. Det som går igjen i de idrettene som er utsatt er at utøverne er utsatt for en skjevfordeling mellom rotasjonskomponentene, hvor det ofte ses økt utadrotasjon og redusert innadrotasjon.  

Ved utviklingen av kastskulder er belastningen på skulderleddet av en slik art at den overskrider tåleevnen til fremre del av leddet. Dette medfører at kapselvevet og ligamenter gradvis strekkes ut over tid, noe som kan gjøre at skulderen blir ustabil. Resultatet er at muskulatur på baksiden av skulderbladet, som vanligvis skal bremse opp armen etter kastet, må bruke deler av muskelkraften for å stabilisere leddet. Ved fortsatt aktivitet kan dette medføre at stabiliserende muskulatur trettes ut, noe som kan føre med seg kompensatoriske bevegelsesmønster og uhensiktsmessig bevegelsesstrategier for skulderen. En kastskulder kan derav øke risikoen for å utvikle belastningskader på andre nærliggende strukturer, som for eksempel labrum. 

 

Andre faktorer som også kan virke inn er: 

  • Stress 
  • Høy kampbelastning 
  • Brå endring av kastmengde, f. eks ved sesongstart 
  • Skuddteknikk 
  • Utilstrekkelig restitusjon 
  • Søvn 
  • Kosthold 
  • Generell trivsel 

 

Hvordan diagnostiserer vi skaden?

Når pasienter kommer til undersøkelse med skuldersmerter under kast ser vi på utfordringene det medfører for pasienten. Ofte kan plagene være vanskelig å  diagnostisere, da de gjerne har vart over lang tid, og medført endring i bevegelsesmønster og smerteopplevelse. I noen tilfeller vil billeddiagnostiske undersøkelser supplere den kliniske undersøkelsen, men bildene sier lite om hvordan skaden utarter seg. Derfor er god tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem viktig. Dine tanker, følelser, treningsbelastning, relasjoner til familie, venner og skole/jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.  

 I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom skulderblad og skulderledd, koordinering av bevegelse/funksjon, nevromuskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag, samt en vurdering av kastteknikk. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er mentale aspekter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under rehabiliteringen. 

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen. 

Behandling og prognose

Behandlingstiltakene tar utgangspunkt i funn fra samtale og undersøkelse, og deretter utarbeides et rehabiliteringsprogram. Hovedmålet med dette programmet er å få tilbake fullt bevegelsesutslag i skulderen, styrke muskulatur som stabiliserer skulderen, og gjenopprette bevegelsesrytmen mellom skulderblad og overarm. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å justere på kast/skuddteknikk. Utøveren bør i de fleste tilfeller tas ut av idretten som ligger til grunn for skaden, slik at uønskete belastninger ikke provoserer ytterligere skader, eller forlenger rehabiliteringen. Ettersom et strukturert og målrettet rehabiliteringsprogram ofte tar over 10 uker er det viktig med god kommunikasjon mellom pasient, trener og terapeut. Det er pr nå ikke utarbeidet et standardisert testbatteri basert på forskning for retur til idrett, men rehabiliteringen kan ta opp mot 3-6 måneder eller lengre før man er klar for å returnere til idrett. 

Egne tiltak og effekt av disse

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.  

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.  

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.  

Jobben må du selv ta og den må du ta nå! 

Tips på veien: 

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.  
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.  
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjøre. 
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker 
  5. Lag deg gode søvnrutiner.  
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien. 
  7. Aldri mist trua på din egen kropp 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Ryggsmerter

Ryggsmerter – hekseskudd, lumbago, stiv rygg, prolaps

Innledning 

Ryggsmerter er den dyreste enkeltplagen i dagens samfunn, samt den plagens det forekommer mest av i nerve-,muskel– og skjelettapparatet. Det er beregnet at omtrent fire av fem personer vil oppleve smerter i ryggen i løpet av livet. Å ha vondt i ryggen kan variere i grad fra store invalidiserende korsryggsmerter til å kjenne seg litt stiv i ryggen om morgenen. Uten riktige tiltak er tilbakefall dessverre vanlig. Det er viktig å poengtere at de aller fleste av disse plagene ikke er farlige og som regel forbigående. 

Ryggsmerter kan komme av flere ulike og sammensatte årsaker. Derfor anbefaler vi å få det undersøkt hos en spesialist innen muskel- og skjelettplager som vil tilpasse behandling og forebygging til dine individuelle behov. Hos Klinikk24 har vi et tverrfaglig samarbeid som vil hjelpe deg med akkurat dette.  

 

Symptomer

  • Stiv og vond rygg som er verre om morgenen eller ved langvarig sitting. 
  • Vondt å endre stilling (bøye seg fremover, reise seg opp, snu seg i sengen etc.)  
  • Strålende smerter i hofte, ben eller føtter. 
  • Skjevhet eller opplevelse av skjevhet i ryggen for å unngå smerter (avvergemønster)
  • Lindring av symptomer ved rolig gange eller å ligge ned. 

Andre faktorer som også kan virke inn er: 

  • Stress 
  • Høy belastning jobb/trening 
  • Brå endring av aktivitetsmengde
  • Løpeteknikk
  • Utilstrekkelig restitusjon 
  • Søvn 
  • Kosthold 
  • Generell trivsel 

 

Hvordan diagnostiserer vi plagen?

Etter en grundig gjennomgang av sykehistorie og klinisk undersøkelse vil terapeuten kunne sette sammen et behandlingsforløp som er best egnet for dine plager. Noen vanlige årsaker til ryggsmerter kan være:

  • Akutt stram muskulatur eller hekseskudd 
  • Prolaps i korsryggen 
  • Forkalkning og slitasje i korsryggen 
  • Spondylolistese  
  • Spinal stenose 

Behandling og prognose

Målet med behandling er å redusere smerter samt gjenoppta normal funksjon i bevegelsesapparatet. Forskjellige typer behandling for korsryggsmerter kan blant annet være:  

  • Rehabilitering og funksjonell trening 
  • Manipulasjons-/leddbehandling  
  • Traksjonsbehandling 
  • Muskulære teknikker 
  • Rådgivning  

Skulle det være behov for videre undersøkelse kan vi henvise direkte til MR, CT, røntgen eller legespesialist.  

Det sies at 1/10 har ryggsmerter akkurat nå, er dette deg så ikke nøl med å ta kontakt med oss om problemene vedvarer over tid!  

Egne tiltak og effekt av disse

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.  

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.  

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.  

Jobben må du selv ta og den må du ta nå! 

Tips på veien: 

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.  
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.  
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjøre. 
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker 
  5. Lag deg gode søvnrutiner.  
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien. 
  7. Aldri mist trua på din egen kropp 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp

 

Nakkesmerter

Whiplash: Nakkesmerter hodepine og svimmelhet

Innledning

Resultatet av en skade mot nakken kan variere stort fra person til person. Dette avhenger av alt i fra fysiske og psykiske forutsetninger, tilstand når skaden inntraff og ikke minst hva slags hjelp og oppfølging man blir møtt med der man oppsøker hjelp.

Diagnostikk ved hjelp av MR, røntgen, CT og ultralyd blir brukt, det tas blodprøver, og psykologiske tester gjennomføres i lag med fysiske tester. Svarene kan sprike i alle retninger og teoriene er mange.

 

Hva skjer ved endret bruk av en smertefull nakke?

Hvis du tar utrykket” du blir hva du gjør” som et utgangspunkt og ser på nakkeskaden som et sår som skal gro. Hvis du da setter deg ned og holder nakken i ro, hva skjer da? Jo såret tilpasser seg aktiviteten ”å være i ro”.

Mindre bruk av nakken og resten av kroppen for øvrig kan føre til mange sekundære plager som kan gi andre konsekvenser:

 

  • Dårligere tilpasset lokalt arrvev, nedsatt muskelkraft, muskelfylde og muskelkontroll.
  • Mindre transport av blod og væske ut i ledd, muskulatur og sener.
  • Mindre belastning på beinstrukturer som da blir svakere.
  • Dårligere balanse pga for lite balansestimuli
  • Endret synskvalitet og økt svimmelhet pga for lite variert bruk av synet.
  • Nedsatt utholdenhet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer pga for lite stimuli av hjertemuskulaturen og for lite aktivitet i blodkar.
  • Økt betennelsesaktivitet og smerter generelt i kroppen pga økt fettdannelse og endring av insulinsensitiviteten.

 

Undersøkelse hos fysioterapeut/manuellterapeut:

Ved undersøkelse av en  pasient ser vi på utfordringene i et så stort perspektiv som mulig, for å så å snevre inn og spesifisere tiltakene slik at de skal passe individet på en best mulig måte. God tid til en samtale hvor hele historien kan komme frem er viktig. Dine tanker, følelser, relasjoner til familie, venner og jobb, hvordan utfordringer du møter i hverdagen og hvordan plagene utarter seg er elementer som vi ønsker å kartlegge. Dette er essensielt for å forstå hvordan din totalbelastning er.

I undersøkelsen vurderes interaksjon mellom balanse, syn og nakke, muskulær kontroll, styrke og bevegelsesutslag. Vi vurderer også den generelle fysiske tilstanden og ser om det kan være sammenhenger her som påvirker funksjon og smerte. Objektive målinger med laserutstyr, samt spørreskjema for å se om det er psykiske komponenter som er med på å forsterke oppfattelsen av smerte er viktige bidrag for å kunne tilby riktige tiltak, men også for å monitorere endringer under en rehabilitering.

Denne strukturerte tilnærmingen er essensiell for å lykkes i behandlingen.

 

Behandling

Tiltakene baserer seg på funn i samtalen og undersøkelsen. Disse skreddersys til pasientens problem og doseres ut ifra det nivået som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Opptrening av dype nakkemuskler, kontroll av reflekser som styrer, syn, nakke og balanse er ofte viktige elementer. Øvelser og behandling for å normalisere leddutslag i øvre nakkeledd, samt koordinasjon og balanse er er andre tiltak som vi ofte bruker for å oppnå god effekt. Sist men ikke minst bruker vi god tid på en samtale for svare på spørsmål om smerter, hvordan smerter fungerer, hvordan dette påvirker deg og hva som skal til for å bli bra. I lag legger vi en strukturert og målbar plan

 

Egnte tiltak og effekt av tiltak

Kom deg ut, kom deg opp, frigjør dine endorfiner. Kroppen er et fantastisk system som gjennom hele livet jobber for å bedre sitt potensiale.

Det skapes nye kontakter mellom hjerne og kropp, uhensiktsmessige nervesignaler blir undertrykt og nye og bedre skapes. Vev som er slitt eller skadet vil gjennom riktig belastning bli fjernet av kroppen og nytt, bedre og sterkere vev blir dannet.

Negative tanker som produserer stresshormoner og påvirker tilhelning, fruktbarhet, fordøyelse og forbrenning blir erstattet med nye hensiktsmessige tanker og følelser som igjen normaliserer tilstanden i kroppen.  Gode tanker og gode følelser vil i lag med smertefri fysisk aktivitet sørge for frigjøring av kroppens eget morfin som kalles endorfiner, disse er ofte mye sterkere enn paracet, paralgin forte og andre smertedempende produkter. På denne måten kan du selv bidra til bedring av egen helse og samtidig dempe kroppens og hjernens oppfattelse av smerte.

Ingen andre enn deg selv kan ta ansvaret. Vi som jobber som helsepersonell innenfor muskel og skjelett kan kun utdanne, guide og gi deg et spark i riktig retning.

Jobben må du selv ta og den må du ta nå!

 

Tips på veien:

  1. Gjør så lite du kan som ikke gjør vondt, men gjør noe. Bygg så gradvis videre. Gjør ting du liker, ikke det andre mener er bra.
  2. Sett av egentid. Kos deg i eget selskap.
  3. Forbered deg selv og andre på at du nå skal bli frisk og flytt fokuset bort fra ting som ikke går til hva du faktisk kan gjø
  4. Spis jevnt, lite men nok og det som du selv tror er sunt. Ikke vær fanatiker
  5. Lag deg gode sø
  6. Sett deg små men gjennomførbare mål hele veien.
  7. Aldri mist trua på din egen kropp